Ingen spøk å brekke ryggen – selv på 1. april

Arr etter ryggmargsoperasjon

1. april i år bidro jeg til å øke 2 statistikker i Norge som jeg gjerne skulle vært foruten, samt fikk mine venner og bekjente til å lure på om jeg hadde veldig dårlig humoristisk sans. Dessverre var det ingen spøk.

1. april brakk jeg ryggen på telemarkski, noe som igjen har resultert i at jeg ble sykemeldt for aller første gang. I tillegg ble jeg ble en av de 60 – 70 som årlig pådrar seg en ryggmargsskade.

Jeg skriver vanligvis ikke om private ting på denne bloggen, og har ikke noe spesielt formål med å skrive om ulykken min bortsett fra å bruke anledningen til å takke alle de som har gjort en innsats for meg – både venner og alle de som har gjort en innsats for meg i helsevesenet.

Ulykken

Skaden skjedde som nevnt på telemarksski 1. april, og skyldtes en noe hard landing etter et noe mislykket hopp (for å si det pent) i Vangslia i Oppdal. Jeg landet på beina, men siden det var heller flatt der jeg landet var det ikke saft nok i beina til at jeg greide å stå. Baken var derfor det neste som fikk kontakt med den harde påskesnøen før ryggen fulgte samme veien, og påskeferien var dermed over for min del.

I det baken prøvde å sette sitt avtrykk i den harde snøen kjente jeg en smertestråle som skjøt ut fra korsryggen og ned i høyre lår. Umiddelbart tenkte jeg at nå har jeg brukket ryggen, og da jeg var ferdig med å falle hadde jeg av en eller annen grunn lagt meg selv i et slags stabilt sideleie.

Min gode venn Gjermund som jeg var på ski sammen med kom straks til og lurte på hvordan situasjonen var, og om Røde Kors skulle kontaktes. Jeg konstaterte at jeg kunne bevege bein og tær og var i hvert fall ikke lam, men at smertene i ryggen og høyre lår tydet på at jeg ikke burde prøve å reise meg opp eller bevege meg noe særlig. Oppdal Røde Kors Hjelpekorps som hadde vakt i bakken ble tilkalt.

Personellet fra hjelpekorpset tok det for gitt at jeg hadde en ryggskade og behandlet meg deretter, det vil si med største varsomhet, men det gjorde likevel jæv… vondt. De la meg på en scoopbåre og løftet meg over i pulken, før de fraktet meg de få 100 metrene med snøscooter ned til en ventende ambulanse.

St. Olavs Hospital

Etter en kort tur innom legesenteret på Oppdal gikk turen med samme ambulanse til St. Olavs Hospital i Trondheim. En forsiktig sjåfør, samt at de ikke var kjipe på morfinen, gjorde den cirka 1,5 time lange kjøreturen utholdelig. En stor takk til dere.

På St. Olavs Hospital stod først røntgen på programmet. Dette innbar at jeg måtte bli lagt på en annen båre. Sykepleieren samlet sammen “det som var å oppdrive av folk”, og om jeg ikke husker feil var det til sammen 8 personer som gjennomførte et klesløft på meg. Til tross for deres varsomhet – aldri har jeg hylt så høyt av smerte tror jeg. Samtidig synes jeg at dette viser hvor viktig det er med nok hender på sykehusene. Sykepleieren som organiserte løftet måtte tromme sammen portører og hjelp fra andre avdelinger for å få flyttet meg.

Røntgenbildene konstaterte brudd i ryggen, og jeg ble trillet inn på et enerom i påvente av operasjon. St. Olav er 1 av 3 sykehus i Norge som kan gjennomføre denne typen operasjoner. De 2 andre er Haukeland i Bergen og Ullevål i Oslo.

Etter litt venting på rom i en sånn passelig morfinrus, kom det jeg tror var avdelingssykepleieren inn og informerte om at de ikke hadde noen kirurger som kunne gjennomføre operasjonen denne kvelden. Fordi det var viktig å få operert så snart som mulig hadde de konferert med Ullevål universitetssykehus, og de kunne operere. Jeg ville derfor om 2 timer, kl 22, bli hentet av en ambulanse som ville kjøre meg til Værnes til et ventende ambulansefly for å bli flydd til Gardemoen.

Luftambulansetjenesten

Ambulanseturen til Værnes er ikke så mye å skrive om egentlig, bortsett fra at ambulansepersonellet var noen hyggelige folk som hadde stor forståelse for mitt ønske om morfin.

På Værnes ble jeg lastet inn i et fly fra Luftambulansetjenesten. Jeg hadde etter forholdene en fin flytur (med prioritet i luftrommet) til Gardemoen. Ombord på flyet var det verken kaffe eller ferske aviser, men morfinen som ble servert gjorde flyturen til en etter omstendighetene hyggelig opplevelse sammen med den erfarne sykepleieren som var ombord.

Etter en myk landing ble jeg tatt i mot av 2 ambulansesjåfører som var erfarne i å ta i mot pasienter som kommer med ambulansefly. Det var litt knotete og trangt å få båren inn og ut av flyet, og jeg er derfor glad for at de hadde gjort dette mange ganger før.

Ullevål universitetssykehus – Om operasjonen og skaden

nevrokirurgisk avdeling på Ullevål universitetssykehus stod det et team og ventet på meg. Jeg tror klokken da var halv to på natta.

De satte straks i gang med undersøkelser. Det ble tatt nye røntgenbilder for å kunne se om det hadde skjedd noen endringer under transporten, samt at det ble gjennomført CT-skanning, i tillegg til noen fysiske undersøkelser. For første gang skjønte jeg for alvor at ikke bare var ryggen brukket, men at ryggmargen min sannsynligvis også var skadet.

Jeg ble deretter operert under full narkose så den delen vet jeg ikke så mye om, annet enn at det visstnok tok 2 timer og 40 minutter, og at jeg ble trillet ut av operasjonssalen kl 0530.

Skaden

Arr etter operasjonen

Korssting à la Ullevål Sykehus.

Jeg har ikke tenkt å gå helt i detaljer om skaden min, først og fremst fordi at jeg fremdeles å betrakte som nyskadd når det gjelder ryggmargen, og at det derfor er for tidlig å si noe om konsekvensene av skaden.

I ryggen har jeg brukket ryggvirvelen lumbal 1, eller L1 som også brukes som betegnelse. Bruddet er et kompresjonsbrudd, og ut fra hva jeg kunne se av bildene var ryggvirvelen delt i 3 deler. Under operasjonen ble det skrudd inn skruer i virvelen over og under L1. Skruene holder noen støttestag som går forbi bruddet og stiver av ryggen. Skruer og stag vil bli der for alltid om ikke de ikke gir meg smerter. Ved smerter kan de opereres ut etter 1 års tid. Mine skruer blir nok der for alltid.

I tillegg ble deler av ryggtaggen til L1 fjernet for å gi nok plass til ryggmargen da den hadde ligget kraftig i klem. Kirurgen sa etter operasjonen at de ikke hadde kunnet se noen ytre skader på ryggmargen, men den lå som nevnt i klem. Jeg hadde også et lite brudd i bekkenet.

Ryggmargskaden er det som nevnt for tidlig å si noe om konsekvensene av, men jeg har en såkalt inkomplett skade, det vil si at ikke alle impulser er kuttet av. Skaden min er også så ny at det er for tidlig å si noe om ryggmargen er permanent skadet, eller om det er et spinalsjokk. Ved spinalsjokk kan funksjonalitet og følelse komme tilbake etter en (lang) stund, er ryggmargen skadet vil ikke skaden kunne helbredes.

Basert på progresjonen jeg har hatt, og tilbakemelding på undersøkelser som har vært gjort har jeg godt håp om at jeg en dag vil bli bra igjen – men det vil kunne ta tid. Vær tålmodig er noe jeg har hørt ofte.

Som nevnt innledningsvis kunne jeg etter ulykken bevege tær og føtter – jeg har tross alt hatt hell i uhellet og har ikke blitt lam. Siden operasjonen har jeg nesten kontinuerlig kunnet merke fremgang, og møter du meg i dag vil du antageligvis ikke se at jeg er skadet.

Hvilke problemer man kan oppleve etter en ryggmargskade avhenger av hvor i ryggen ryggmargen har blitt skadet, og ingen inkomplett skade vil være lik en annen selv om det finnes fellesnevnere. Dette kan være veldig frustrerende, spesielt rett etter skaden da ingen kan si hvilke skader man vil ende opp med, hvor lang tid det vil gå før man kan si noe sikkert osv. På den annen side gir dette håp.

Redusert muskelstyrke i høyre fot, litt dårligere balanse i høyre fot, redusert eller manglende hudfølelse, en heller ræva setemuskulatur og problemer med naturlige funksjoner er ting jeg har opplevd etter ulykken og som skyldes en ryggmarg som ikke er helt på nett.

Rehabiliteringen

Påskecocktail - Ullevål Sykehus

Påskecocktail på Ullevål Sykehus

Rehabiliteringen startet umiddelbart etter operasjonen. Den første uken etter operasjonen på Ullevål lå jeg på post-operativ avdeling. Man ligger vanligvis ikke så lenge på denne avdelingen før man blir overført til vanlig sengepost, men fordi jeg fikk blodtrykksmedisin for å øke blodtrykket mitt måtte jeg ligge der. De 7 første dagene etter en ryggmargskade kan mer oksygen til skadestedet forbedre resultatet, og blodtrykksmedisinen sørger for dette.

Jeg kan ikke få rost de som tok hånd om meg på Ullevål godt nok, og da spesielt sykepleierne på post-operativ avdeling. Alltid et smil og omtanke, samtidig som de pushet meg i gang med å komme meg opp av senga. Dagen etter operasjonen stod jeg ved siden av senga, og 2 dager etter operasjonen gikk jeg mine første ustøe skritt. Begge deler med støtte vel og merke, men likevel.

Sykepleierne på post-operativ avdeling tenkte også fremover på min videre rehabilitering og sørget for det ble søkt om plass for meg på Sunnaas Sykehus.

Sunnaas sykehus

Ambulansetransport til Sunnaas Sykehus fra Ullevål

Ambulansetransport til Sunnaas Sykehus

9. april ble jeg overflyttet til Sunnaas sykehus for rehabilitering, og jeg ble utskrevet 17. juni.

Sunnaas sykehus er ikke som et helt vanlig sykehus, da oppgaven de har er å rehabilitere deg og klargjøre deg for livet som ryggmargsskadd etter din tid på Sunnaas. Ved ankomst får man et team rundt seg som skal kunne ivareta de fleste ting som dukker opp. Alt fra praktiske ting som du plutselig ikke behersker selv, til trening, undersøkelser, hjelpemidler, papirer og ikke minst støtte og menneskelig omsorg.

De jeg hadde mest med å gjøre var sykepleierne og fysioterapeutene. Sykepleierne fordi de naturlig nok var de som måtte hjelpe meg med alt jeg ikke fikk til, og fysioterapautene gjennom treningen. Jeg har aldri trent så mye som på Sunnaas, opptil 3-4 økter om dagen på enkelte dager – men det hjalp virkelig!

Jeg kunne skrevet mye om Sunnaas og min tid der, og hvordan det føltes å oppnå de små seirene som kom etterhvert, men jeg skal nøye meg med ett eksempel. Har du tenkt over hvilken glede det kunne gi å kunne bøye seg ned mot vasken igjen, og kunne kaste kaldt vann i ansiktet om morgenen?

Til alle de som var mine medpasienter – lykke til med deres rehabilitering. Det var hyggelig å bli kjent med dere.

Til alle dere som jobber på Sunnaas – takk for den fantastiske jobben dere gjorde for meg, og all den støtten dere viste. Når ting først gikk galt er jeg glad for at det var til dere jeg kom, og på vegne av fremtidige pasienter er jeg også glad for at Sunnaas fremdeles kommmer til å være et eget helseforetak.

Erfaringer – og hva nå?

Triller prekestol på Sunnaas Sykehus siden jeg ikke greier å gå enda

Triller prekestol på Sunnaas Sykehus siden jeg ikke greier å gå ordentlig enda

Når dette skrives er jeg fremdeles sykemeldt, men satser på å starte så smått og jobbe igjen i begynnelsen av august. Ryggmargen er fremdeles ikke helt samarbeidsvillig så jeg starter antageligvis med aktiv sykemelding.

Som jeg skrev innledningsvis er dette min første sykemelding noensinne. I og med at jeg aldri har vært sykemeldt har jeg egentlig aldri tenkt over hva slags konsekvenser det kan få å bli langtidssykemeldt – og da spesielt de økonomiske. I tillegg til alle utfordringene med det å bli skadd (som i mitt tilfelle) vil man også kunne få en skikkelig økonomisk baksmell. Selv om livet mitt ble satt på pause ble det ingen pause på faste utgifter og regninger – de kom trillende inn som før.

Heldigvis for meg dekket min arbeidsgiver mesteparten av differansen mellom hva jeg fikk i sykepenger og lønnen min, så dette ble ikke et problem for meg, men hva med deg?

Hva skjer med økonomien din om du blir langtidssykemeldt?

Man gjør seg også mange erfaringer med venner og kjente når man plutselig blir borte fra det vanlige livet over en lengre periode. For min del var dette i hovedsak en positiv opplevelse. Takk til alle som har tatt i et tak for meg, besøkt meg, invitert meg på middag og sendt meg varme tanker.

Be the first to comment on "Ingen spøk å brekke ryggen – selv på 1. april"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*